Archive | november 2013

Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett

Når jeg har prøvd å finne utvandrede slektninger i USA har jeg flere ganger fått hjelp i fra gamle avisartikler eller nekrologer. Navn på slektninger i nekrologene har gjort det slik at jeg kan finne nålevende slektninger i USA. (Da søker jeg i telefonkataloger på nettet eller ringer opplysningen utland).

Gamle aviser som ligger Library og Congress

Gamle aviser fra Library og Congress

Ikke gratis
De fleste av disse koster penger, men det er ikke så mye, og det er verdt det.  Jeg melder meg inn en måned av gangen og melder meg ut igjen med en gang slik at jeg kun betaler for en måned av gangen (slik at jeg ikke glemmer å avbestille).

Vær forberedt – du kan finne litt av hvert
Ved å søke i avisene i de statene du vet dine slektninger bosatte seg kan du finne litt av hvert. Jeg fant en gang en avisartikkel i Minnesota fra begynnelsen av 1900-tallet som fortalte om en historie hvor en av mine slektninger hadde begått bigami.

Linker til å søke i aviser eller nekrologer i USA
GenealogyBank – Denne er det jeg har brukt mest og har funnet både avisartikler og nekrologer som har hjulpet meg i min slektsforskning. Fra 1690 – til nåtid.  ANBEFALES.

Library of congress – Chronicling America – foruten histories aviser innholder denne også US Newspaper Directory, 1690 til nåtiden.

Ancectry.com – Obituary Collection – bruker du/har du betalt for Ancestry.com allerede til å søke på dine slektninger i USA, så er denne inkludert.

U.S. Obituaries by Newspaper – her også Canada

Søketips
«Optical Character Recognition (OCR)» heter det som leser tekst og omformer det slik at data kan brukes til f.eks. å søke i aviser. Noen av de eldre avisene har dårlig kvalitet så det kan hende at OCR greier ikke å gjenkjenne noen av bokstavene og/eller de blir forvekslet med andre bokstaver.

Hvis det er en «h» i ordet du søker etter, prøv å forandre det til» b», siden b’er og h’er ligner og kan «forvirre» OCR prosessen. Samme gjelder «c» og «e». Også  «m» og «n» kan forveksles. Liten «m» kan også forveksles til to bokstaver. Liten «r» og liten «s» er også et eksempel på bokstaver som kan bli forvekslet med hverandre.

Prøv deg fram og du vil kanskje få et bedre søkeresultat.

«Ypperlig historiefortelling i slektsforskningens tidsalder»

Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Slik beskriver Aftenposten den norrøne filolog Bergsveinn Birgirssons siste  bok » DEN SVARTE VIKINGEN» og med den overrskriften ble jeg veldig interessert i å lese anmeldelsen.

Boken handler om en av forfatterens forfedre «Den svarte vikingen» Geirmund Heljarskinn, som ble født ca 846 etter Kristus i Rogaland som konssønn og med mor i fra Sibir. Derfor ble han født med asiatiske trekk. Boken tar for seg handel, slavehandel, ekteskapsallisanser og ferden mellom ulike landområder.

Dette er sakprosa men « forfatteren dikter der det er nødvendig» står det videre i Aftenposten.

Jeg synes dette hørtes ut som spennede historisk lesning.

Hos forlaget Spartacus (som utgir boken) sies det videre:

Men vi vet nesten ingenting om Geirmund Heljarskinn, det finnes ingen saga om ham, og ettertiden har forsøkt å glemme ham. Hvorfor?

1100 år senere tar en fjern slektning av Geirmund, forfatteren Bergsveinn Birgisson, fatt i spørsmålet om hvordan livet til Geirmund var og hvorfor han måtte glemmes. Gamle fragmenter, moderne genetikk og informasjon hentet på reiser til fjerne steder er puslet sammen til en sjokkerende skildring av en rå og poetisk fortid.

Sjelden har vikingtiden vært levendegjort på denne måten.

Bergsveinn Birgisson er med denne boka nominert til Brageprisen 2013 for beste sakprosabok.

Året julegaveønske
I anmeldelsen i Aftenposten kaller de boken et «Et mesterstykke» og skriver  at den er «utsøkt satt sammen» med illustrasjoner og kart. Definitivt en bok jeg ønsker meg i julegave.

Boken kan du kjøpe her: http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=720

Ukens skatt – farmor Jonettes rokk

Jeg kjente aldri min farmor Jonette Marie Ivarine Evertsdatter (1889-1950) fordi hun døde bare 61 år gammel en god stund før jeg ble født. Men i mitt barndomshjem så langt tilbake som jeg kan huske sto farmors rokk til pynt.

Farmor Jonettes Rokk

Farmor Jonettes rokk

Far var yngst i en barneflokk på 8 (9) og var bare 19 år da hans mor døde. Min farmor Jonette er i samme generasjon som min oldemor på morsiden, så hun virket så fjern for meg. Selv om rokken var ment som pynt kunne ikke vi barna la være å tråkke på pedalen for å se hvor fort hjulet kunne snurre. Det fikk meg til å tenke på hvem hun var og å se på bilder av henne. Så jeg kan godt si at denne rokken var med på å bringe min farmor nærmere. Derfor er denne rokken en familieskatt for meg. Jeg er nå den heldige eier av denne rokken og den står hjemme hos meg som på bildet over.

Farmor ble født på Handå på Nesna, Nordland og bodde der i hele sitt liv.

Farmor Jonette

Farmor Jonette

Litt om rokk
Spinnerokk eller spinnrokk, også kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Hovedprinsippet i all spinning er at fibrene trekkes ut og tvinnes så de henger sammen i en tråd.

Man kan bruke uttallige slags fiber til spinning. Det vanligste er ull fra sau. Forarbeidet er viktig, og kan gjøre på mange måter. Fibrene kan gres, eller kammes, for å spinne kamgarn. Men det vanligste er å karde ulla til kardegarn. Man kan karde ull med håndkarder (Sees på bildet over undr rokken) . Det er imidlertid krevendeSpunnet tråd og garn brukes særlig til å veve tekstiler og strikke klesplagg. Å lage tråd, tekstiler og tøy var svært tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra 1500-tallet, lettet deler av dette arbeidet betydelig.

De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere skottrokker settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

Opprinnelig til ordet rokk, kan være i fraet gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne».

Kilde: Spinnvilt og Wikipwedia om Rokk

Hva kan gjøres eller lages med familie-/slektshistorier

Forslag til oppbevaring, publisering eller skriving av familie-/slektshistorier
Hvis du har en familie-/slektshistorie du synes burde bli fortalt eller tas vare på for ettertiden, det være seg i din nærmeste familie, distansert familie eller andres historie (f.eks. en venninne som ikke har noen etterkommere), så finnes det forkjellige måter å gå frem på.

skriv din (familie-/slekts)historie

skriv din (familie-/slekts)historie

  1. Legge det ut på DIGITALT FORTALT
    En korvenninne av meg vant DIS- konnkuranse om Andreas Holsts ”Charakteerbog
    http://www.disnorge.no/cms/konkurranse-om-digitale-familiehistorier.html
  2. Vita Veritas hjelper folk til å dokumentere sin livshistorie, og å gi den videre til sine etterkommere. De holder også kurs om hvordan du selv kan skrive din livshistorie (eller andres).
  3. Stang Media hjelper også folk til å dokumentere sin livshistorie
  4. Skriv din livshistorie, en biografi eller bare en enkelthistorie med disse tipsene:
    * http://www.besteforeldre.no/Veiledning/Veiledning__5.htm og
    * http://www.disnorge.no/arkiweb_filer/filer_alle/lag_slektsbok_presentasjon.pdf
    * grunnleggende måter å skrive en biografi
  5. Lag en nettside og legg ut slekt og bilder der. Slekt 1,  TNG . Jeg bruker TNG og denne lager flotte slektsider hvor du laster inn informasjonen du har fra slektsprogrammet ditt. Jeg har også lastet inn bilder, lydklipp, artikler og dokumenter på alle de personene jeg har noe om. Her kan du se min TNG slektsside.
  6. Lag en blogg (som jeg har gjort her) og legg ut historier og bilder på bloggen din. Blogg.no,  Blogspot.com og WordPress.com er gratis (jeg bruker gratis WordPress). Her er en side med 6 Bloggtips For Nybegynnere
  7. Lag en slektsbok. Noen av genealogiprogrammene for å samle slektshistorien har også en «lag bok» funksjon. Jeg bruker Legacy som du også kan laste ned gratis. Ellers så kan du få tips i fra denne boken Lag slektsbok.
  8. Trykk opp en slektsbok: Boken min:
  9. Fortell din(e) historie(r) til en yngere slektning/venn.

Det finnes sikkert flere måter å ta vare på familie-/slektshistorier. Vet du om noen gode tips eller lenker så informer meg gjerne.

Historien om Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926) er en slik historie som fortjenes å nedtegnes for flere å lese, særlig fordi det ikke vil være noen etterkommere som kan ta vare på å minnes denne historien. Nå ligger denne historien ute på min blogg, på min slektsside (han var bror til min oldefar) og det er også tatt inn i en slektsbok » Aspen Slektshistorie» (Trondheim 2010) samlet inn og lagd av Roar Aspen.

De fortjener å minnes de uten etterkommere også

Jeg har historier om slektninger som ikke etterlater seg noen etterkommere. På en måte føler jeg at deres historie en enda vitkigere å få skrevet ned. Vi som fremdeles husker eller har informasjonen, må nedtegne, og ta vare på dette.  På den måten kan de minnes i videre generasjoner. Historien om Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926) er en slik historie. Historien som jeg nedtegnet/lagde ved hjelp av hans sønn Ole Christian (d.y.) er nå utgitt i en slektsbok om Aspenslekten, som vi begge stammer i fra.

Ole Christian og jeg i 2007

Ole Christian og jeg i 2007

Ole Christian Aspen fikk en etterkommer, en sønn i godt voksen alder ca. et halvt år før han døde. Denne sønnen som også heter Ole Christian og som er en fetter av min farmor, har jeg hatt mye kontakt med. Vi har sammen gledet oss over å få fortalte hans far historie. Ole Christian (d.y.) fikk aldri barn selv. Derfor er han glad for at hans far kan huskes på denne måten. Jeg håper at jeg en dag får skrevet Ole Christian d.y. historie også. Den er interessant – han satt bl.a på Grini som 17. åring under 2. verdenskrig, og han mor var fra familien Rasch som har sitt opphav fra «Soldat Rasch» som var en tur innom Elverum.

I mitt mitt neste blogginnlegg vil jeg skrive litt om hva man kan gjøre med SLEKTSHISTORIER, dine egne eller andres du synes burde bli «fortalt»,

Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

Link til kildene
Historien om oldemors fetter Albert Magnus Paulsen, hans mor Karen Ellingsen og hans søsken er samlet inn og nedtegnet av deres etterkommer i USA. De har samlet dette på en nettside og i en bok (som ligger ute på nettsiden som en PDF -fil) som de la ut for noen år siden. Der kan dere lese mer om barndommen til Albert i Vågan i Nordland, og familien hans. I boken «The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America» så kan man lese om hvordan det går med noen av barna til Karen Ellingsen. Det er tøffe vinteret med dårlig hus (noen i telt), tøffe turer til Alaska, og mye hardt arbeid før de greier å ettablere seg i Utah og Idaho.

Telefon til Alberts barnebarn i Salt Lake City
Jeg har greid å lete opp noen av Albert sine etterkommer og i går tok jeg en telefon til Salt Lake City (opplysningen utlandet er god å ha) og snakket en lang stund med Albert sitt barnebarn Gary Thomson (71 år). Han fortale meg om sin oldemor Karen som hadde så få eiendeler at de fikk plass i et knytte. Han fortalte at Erling, bror til Albert gikk bort i fra Mormonernes tro og ble en «Christian Science«, men at en av hans barnebarn er igjen blitt Mormoner. Ingrids mann Simon Christensen ble aldri Mormoner men respekterte og støttet konen i hennes tro. Resten av Alberts søsken og en del av deres etterkommer er fremdeles Mormonere. Gary fortalte at han fra 1961 – 1964 var misjonær her i Norge som ung. Han har også vært misjonær lang inni Australia nettopp nå, i to år sammen med sin kone Diana.

LDS administrasjonsbygning

LDS administrasjonsbygning som «Christensfamilien» bygde

Gary fortalte videre at Paulsen og Christensen ble gårdbrukere og byggere. Christensenfamilien har bl.a bygget Momonkirkens administrasjonsbygning, og bygget om og restaurert Hotel Utah til Joseph Smith Memorial Building i Salt Lake City.

Joseph Smiths Memorial building som "Christensfamilien" renoverte

Joseph Smiths Memorial building som «Christensfamilien» renoverte

I 2008 hadde de et stort slektstevne, som gjorde at flere generasjoner fremdeles har mye kontakt med hverandre.

Invitasjonen tilslektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Invitasjonen til slektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Gary og han søster gav meg lov til å oversette denne slektshistorien om min oldemors Kasparas tante,  Karen Ellingsen og hennes familie som dro til USA fordi de hadde blitt Mormonere på begynnelsen av 1900 -tallet.

Her er en oversikt over alle delene i denne slekt- og utvandringshistorien:

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

Her er slutten på fortellingen om oldermors Mormoner-slektninger som dro fra Nord-Norge til Salt Lake City.

Paulsen-, Christensen - familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen - Karen Ellingsen Paulsen

Paulsen-, Christensen – familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen – Karen Ellingsen Paulsen

I den tidligere historien til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble nye konvertitter (medlemmer) oppmuntret til å flytte til USA and Salt Lake City. Jeg er sikker på at mens misjonærene underviste min mor og hennes familie, fortalte de dem om Salt Lake dalen og den vidunderlige mulighet som fantes for nye immigranter i dette nye landet. I tillegg så hadde deres bror Abel vært i Salt Lake i omtrent ett år, og han hadde skrevet hjem og fortalt sin familie om sine opplevelser. Han var veldig ivrig på å få sin familie til dette nye mulighetenes land.  Gjennom 1906 begynte familien å planlegge for flyttingen til Amerika og i 1907 dro Paul, sammen med Edwin til USA . Der møtte de onkel Abel i Salt Lake City. Ved å arbeide sammen, etablerte disse tre unge mennene seg, fant jobber og begynte å spare penger for å få resten av familie som ble etterlatt i Norge, til Amerika.

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Frierføtter og kjærlighet som ikke gir seg
På den tiden mor (Ingrid) ble døpt, hadde min far Simon en stund vært på frierføtter til henne. Han var veldig forelsket i henne og hadde et sterkt ønske om å gifte seg med henne. Hun (Ingrid) var forelsket i min far også, men hun hadde et ønske om å dra til sine brødre Abel og Paul for å ha et nytt liv i Amerika. Hun nektet å gifte seg meg ham. Min far var veldig utholdende og var stadig etter henne for å få henne til å gifte deg med ham. Kjærligheten vant til slutt, og mor avtalte å gifte seg med ham på ett vilkår. Hun ville gifte seg med far hvis han lovte henne å ta henne med til Salt Lake City, Utah, om et år eller to. Løftet ble gitt, og de ble viet av en Lutheransk prest i Vågan sokn i Kabelvåg 18. juli 1906.

Utvandringen til resten av familien
Gjennom vinteren 1909 planla de utvandringen til Amerika. Fiskebåten ble solgt, og Paulsens hjem, Sommerset, ble solgt til Johan Christensen, fars yngre bror. I May måned 1909, ble fars løfte til mor oppfylt da de begav seg ut på sitt eventyr til det nye land Amerika. De seilte i fra Kristiania 7. mai 1909 om bord på S. S: Oscar II. De som emigrerte var Simon, min far; Ingrid (oldemors kusine); Rolf (deres sønn); bestemor Karen Ellingsen Paulsen (oldemors tante); onkel Erling (oldemors fetter) og hans kone Mari; onkel Edwin Christiansen kone Anne (oldemors kusine), og deres tre sønner; Arthur, Reidar og Østen. De ankom Ellis Island, New York havn 18. May 1909.

Bananer og nesten sendt hjem
De neste to dagene måtte være ekstra spennende, fordi de ikke fikk lov til å forlate skipet. Grunnen til dette var at de som hadde garantert for dem,  for at de skulle få lov til å komme inn i USA, hadde glemt å ta med bestemor Karen. Emigrasjonsmyndighetene nektet henne innreise til USA og truet med å sende henne tilbake til Norge. Heldigvis så forsto en svensk ektepar den sørgelige forfatning de var i, og med hjelp i fra dette paret, fikk hele familien innvilget innreisetillatelse. En morsom episode inntraff mens de ventet på å få lov til å forlate skipet. Det viste seg at onkel Erling (oldemors fetter) hadde fått kjøpt deg noen bananer. Han tok en stor bit av en og spyttet den ut umiddelbart, mens han tenkte på hva for en forferdelig ting han hadde kjøpt. I hele sitt liv nord i Norge, hadde han aldri sett en banan før, så han visste ikke at han måtte skrelle den før han kunne spise bananen. Siden de ikke hadde så mye penger med seg, brukte de ikke noe tid på sightseeing in New York City. De gikk om bord på toget som gikk til Salt Lake City og ankom rundt 20 May 1909. 24 september 1909 ble min bror Harold født. Han har alltid vært stolt over å si; «Jeg ble laget i Norge men født i USA»

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen bodde hele resten av sitt liv hos sine forskjellige barn i USA.
Karen Ellingsen Paulsen etablerte aldri noe eget hjem men bodde en stund hos ett av sine barn til hun så flyttet til et av sine andre barn. Fordi hun aldri lærte det engelske språket, ble det alltid snakket norsk mesteparten av tiden i de hjemmene hun bodde i. Derfor så lærte alle barna å snakke en del norsk også. Karen hadde ikke mange ting hverken da hun kom til USA eller senere i livet. Så da hun dro rundt til de forskjellige i sin familie for å bo hos dem en stund, hadde hun kun med seg et knytte med tingene sine.

I 1935 døde Karen Ellingsen Paulsen (mor til Anna, Erling, Paul, Abel og Ingrid) i en alder av 92 år gammel.

Neste blogginnlegg vil jeg linke til alle kilder og bøker slik at dere kan lese mer om denne familien og hvordan de fikk det i USA. Og er de fremdeles mormonere? Jeg vil også fortelle om min telefonsamtale med barnebarnet til Albert.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergsted Family org
Muntlig overlevering av historier fra Gary Thomson, Alberts Magnus Paulsens barnebarn.