Tag Archive | 2013

Mitt slektsforskningsår 2013 – fra Chicago til Stavanger, fra Hadeland til California, fra Ålesund til Shanghai

Jeg har hatt et så spennende slektsforskerår!
Sitter her 1. nyttårsdag og tenker over året som har gått. Den største begivenheten for meg i 2013 er at slekten føres videre. Jeg er blitt bestemor for første gang. Veldig spesielt å oppleve at min sønn ble far.

Eller så ser jeg bakover at jeg har fått gjort en del interessant slektsforskning og slektsforskningsrelaterte ting i 2013.

1.Fra Chicago til Mandal via Stavanger og Bærum – Skippere, smed og gartner

Min mann og jeg dro til USA i slutten av 2012. Da vi landet i Chicago og vi skulle gjennom immigration-kontrollen måtte vi gå gjennom VIP inngangen fordi vi hadde dårlig tid til vårt neste fly. Immigration- offiseren hadde navneskilt på seg og han het «AANENSEN» skrevet akkurat på samme måte som min mann og jeg. Jeg spurt om han hadde norske forfedre og han fortalte at hans tipp-tippoldefar kom i fra Norge, men at han ikke visste noe særlig mer. Jeg tilbød meg å forske på slekten hans og gav han e-mail adressen min. Et par uker etter at jeg kom hjem fikk jeg en e-mail i fra ham hvor han bl.a. fortale at foreldrene hans hadde 40 års bryllupsdag og at han ønsket å gi dem informasjon om forfedrene i Norge. Med e-maling frem og tilbake samt forskning tok det meg et halvt år å forske frem forfedrene til hans tippoldefar og tippoldemor.

Her lærte jeg bl.a.
Hans tippoldefar kom fra en familie med skippere fra Stavanger og her lærte jeg at i en international ( pga. av båttrafikken) by som Stavanger var på 1800-tallet så var det flere som behold etternavnet til sin far selv om det sluttet på -sen. Så denne tippoldefaren som var født 1844 hadde ikke en far som het Aanen til fornavn. Det var hans bestefar som hadde Aanen til fornavn.

Jeg lært også om Eidsfoss Jernverk samt å være en smed som drev en stangjernshammer.

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Jeg lærte også om hvordan en gartner født i 1799 kom seg frem i verden. Fra Eidsfoss jernverk (der de hadde en kjent have)  via Ladegårdens hage i Oslo til Kjørbo bruk i Bærum.

Kjørbo gård

Chicago Aanensen var ikke slekt med min manns Aanensen- familie selv om de kom fra samme område.

2. Glassblåseroldefaren som stakk til Amerika

Rett etter at jeg var ferdig å forske på Aanensen, traff min mor en helt ukjent Dame som trengte hjelp med å finne sin oldefar som dro til USA og hans familie der. Mor tilbød at jeg kunne gjøre det! Det viste seg at denne oldefaren var fra en glassblåserfamilie på Hadeland som gjorde Damens oldemor gravid og stakk av til USA. Hun ville så gjerne finne etterkommerne hans i USA og om det fantes noe bilde av ham.

Slektsbok var lagd
Det tok meg en helg med Ancestry.com og GenelogyBank. Der fant jeg en nekrolog til barnebarnet til oldefaren, men navngitte slektninger som var til stede. Søndag kveld etter å ha ringt et par personer i USA (betalte for tlf. nr. på white pages) fant jeg Damens Tremenning i California. Da jeg snakket med ham viste det seg at det var lagd en slektsbok med etterkommeren til denne oldefaren, med bilder av bla. oldefaren. Tremenningen ble så forbauset da han fikk høre at oldefaren hadde etterkommere i Norge også. Det viste seg at Tremmeningen dro ofte til Norge og hadde venner i Sandvika. Tremenningen skulle ta kopi av boken og sende den til Damen og de skulle møtes når han kom til Norge neste gang.

Glassblåser

3. Min svigerinnes farsslekt

Forskning på gjeng med hardt arbeidene fisker-familier fra øyene utenfor helgelandskysten, videre til Rissa i Trøndelag. Som min svigerinne sa i julen: » Det var et unikum hvis mennene i den familien døde i sengen og ikke oppreist på dekket til sjøs». Denne forskningen pågår ennå.

Gjessøya Elins slekt

4. Militærslekten Fischer – fra Fredrikstad til kjøpmann i Hedmark.

Et oppdrag jeg frivillig tilbød meg, for å finne en «missing link». Ikke en fullstendig forskning, men jeg fant den manglede forbindelsen for en kollega på jobb.

Fisher klokketårn

5. Besøkt DIS Østfold

Har dessverre ikke hatt anledning til så mange DIS-besøk før, men prioritert dette i 2013. Truffet nye slektsforskerinteresserte folk og lært noe nytt.

DIS ØSTFOLD

5. Opprettet en slektsforskerblogg 

Opprettelse av denne bloggen har vært så morsomt. Pga. den har min lenge «ettersøkte»   tippoldefar blitt funnet, jeg har fått mer kontakt med noen slektninger, snakket med mors mormoner-tremenning i USA «møtt» flere slektsforskere og fått noen flere tips om mine egne forfedre.

Forside bloggen min

6. Oppgradering av slektsnettsiden min

Den er ikke helt ferdig ennå. Alle bilder og dokumenter er ikke ferdig linket. Her ligger det ca. 7600 navn, og flesteparten er mine og min sønns direkte forfedre, med noen sidegrener.

Nettsiden min

7. Grandonkel Klemets liv – Ålesund, USA, Filipinene, Shanghai.

Jeg skrev om mormors perlekjedet fra Shanghai som hun fikk i fra sin bror Klemet som dro hjemmefra som 15 åring. På slutten av 2013 har jeg forsket på hans liv.

Prinsesse, opprør, fangeleir, rancher, amerikanske kjøleskap, verdenkriger etc.
Det er historier der til å skrive en hel bok, så akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med historiene. Historien til Klemet handler om en ung sjømann som drar fra Ålesund til USA og blir rancheier (eller bare en hesteoppasser), kjempet i 1. verdenskrig i Frankrige (ja jeg vet jeg har et ukjent bilde av en mann i uniform fra 1. verdenskrig fra den slekten- kan det være ham?), dro så til Filipinene og fraktet amerikanske våpen for den amerikanske regjering, dro til Shanghai og solgte amerikanske kjøleskap, lagde egen bedrift, mistet 2-4 koner (mor og søskenbarna kan ikke bestemmes seg), en av de en russisk prinsesse/fyrste, en skulle vaske håret og besvimet fordi hun var gravid – dermed druknet hun, en drept av opprørere i Kina. Så dro han til Filipinene og drev med en annen business der, til japanerne tok Manila i 2. verdenskrig. Dermed ble onkel Klemet internet i to forskjellige fangeleirer, og bare det han opplevde der kan skrives en lang historie om.

Klemet ved siden av sin mørkhårete kone i på en trapp i Kina.

Klemet ved siden av sin mørkhårete kone i på en trapp i Kina.

Han kom tilbake til USA som 55 åring fattig og uten noen ting, etter å ha blitt befridd fra fangeleiren utenfor Maila (under slaget om Manila), traff der som 64-åring (1955) sin siste kone (som overlevde ham), bosatte seg i Florida og drev med eiendomshandel. I 1957 kom han til Norge for å hilse på sin babysøster Erna – min mormor etter 50 år!

Klemets besøk i 1957. Fra V. Klemets kone Mary Lou, Klemet, hans søster Lilly og min mormor Erna.

Klemets besøk i 1957. Fra V. Klemets kone Mary Lou, Klemet, hans søster Lilly og min mormor Erna.

Noen av disse historiene om Klemets liv har jeg greid å bekrefte, andre er det vanskeligere med. Skulle nesten hatt hjelp i fra «Tore på sporet» for å finne ut hva som egentlig skjedde i Shanghai (overfall, prinsesse, giftemål, barn som døde).

Så denne historien holder jeg fremdeles på med.

Så slektsforskeråret 2013 har vært veldig rikt for meg og jeg gleder meg til 2014.

GODT NYTT ÅR

Har jeg forfedre fra de Reisende (Tater = Fark) i slekten?

Min oldefar Jonas foreldre og søsken. Jonas er øverst til venstre

Min oldefar Jonas foreldre og søsken. Jonas er øverst til venstre

Min søken etter etniske minoritetsgrupper i slekten har blitt intensivert i forbindelse med at Slektsforskerdagene 2013 legger vekt på Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge.

Det har gått «rykter» i min familie om at det er Samer, Kvener, Finn og Fark i min familie i mange år. Ikke bare har en gammel mann i nord sagt det, også tante Harriet (som bodde i området mine oldeforeldre kom ifra). Jeg har funnet ut at i en gren av forfedrene til min oldemor Kasparas Rødsand – født Ellingsen – er det samer.

Flotte mørke personer i oldefars Jonas Rødsands familie
Ryktene vil ha det til at det er i oldefar Jonas sin slekt det var Fark (Tater). Sælig fordi det var så mange mørke flotte mennesker fra den slekten. Noen hadde også svært krøllete nesten svart hår.

Far til Jonas på bilde ved siden av har skikkelig krøllete hår og skjegg – men han var begynt å bli grå.

Hilda i midten er ordenlig mørk og datter til Nelly (i hvit bluse) ble spurt om hun var av taterslekt da hun var ung sykepleier.

Far i familien het John Jørgen Johannesen (1840-1927) og mor i huset het Wilhelmine Stephensen (1860-1948)

Blandt min bestefars søsken vare mange mørke flotte damer og menn. Det ble sagt at det var en fyr som så noen av søstrene til bestefar en sommer, og da lagde han en sang om Tahiti p.g.a de vakre mørke damene.

Søken i oldefar Jonas slekt etter Tater=Fark=Omstreifere=de Reisende:
Det er 2 peroner som er uavklart bakover i den slekten. De andre er for det meste bønder og fiskere.

1. Johanes Olsen fra Verdalen
Johanes er far til John Jørgen Johannesen i bildet over. Nedenfor ser dere hva som sto om far da John Jørgen ble døpt.

John Jørgen Johansen

Far: Dr(eng) Johanes Olsen af Værdalen

Det vi visste var at han arbeidet som dreng på gården Blomsøy som Petronella bodde på. Siden forvinner han helt og jeg har brukt utallige timer på å lete etter han. En teori var at han ikke var i fra Verdalen men «af Vardalslekten» en Romanislekt. Jeg prøvde å finne han i Verdalen også, men der var det ca 12 personer som het Johanes Olsen i den aktuelle tiden.

Utdrag fra 1865-tellingen Vefsn, Mosjøen. Kunne dette være riktig Johanes Olsen?

Utdrag fra 1865-tellingen Vefsn, Mosjøen. Kunne dette være riktig Johanes Olsen?

Jeg fant en Johannes Olsen i Mosjøen fra Verdalen i 1865-tellingen. Var dette vår John Jørgens far og var han en tater?  Jeg kom ikke noe særlig lengere i min forskning, fordi det ikke var noe link mellom denne Johannes og far til John Jørgen. Det var helt til min tremenning Nina Sigbjørnsen ville vite mer etter å ha lest mitt inlegg om Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark. Hva hun fant ut vil jeg skrive om i et annet blogginnlegg. Visst hadde ikke Johannes Olsen noe vanlig liv etter den tids standard men i fra noen taterslekt var han ikke.

2. Christiane Oline Martinus (ca 1822-1881)
Christiane er mor til Wilhelmine i det store familiebildet over. Jeg har ikke greid å finne ut når hun var født/døpt og heller ikke hvem foreldrene helt sikkert er. Christiane oppgir bare deler av navnet til far når hun gifter seg. Hun oppgir selv å være født i Gildeskål i Nordland.

Dette er det jeg vet
Konfirmasjon:
Ingen konfirmerede i Gildeskål med dette navn. I Ministrialbok for Hadsel konfirmerede år 1837 s. 195 står den en Christine Severine Martinusdatter 16 år født på Lekkan (Lekang, Hadsel) og foreldrene er oppgitt som døde (ingen navn på foreldrene)

Forhold:
1. Fikk to barn med Robert Carolius Tollefsen i 1847 og 1849. Robert omkom på sjøen og ble ikke funnet igjen da Christiane var gravid med sistemann.

2. Viet med min forfar Stephen Bertinus Andersen (1825-1900) 11 nov 1850. Christianes far er kun opgitt til  «Martinus».

Vielsen er i fra Hadsle kirkebok.

Vielsen er i fra Hadsle kirkebok.

Fødested er opgitt til Gildeskål. I 1865-tellingen står det opgitt at hun er født i Hadsel og 1875-tellingen står det igjen at hun er født i Gildeskål

Ny informasjon – Charles Ellingsens oldefar
Etter å ha lett lenge etter Christiane og lagt det på is en stund, så fant jeg (i en gammel perm) et brev fra Charles Ellingsen (forfatter av Ellingsenboken)  til min bror Roger 6. nov. 1974. Der sier Charles Ellingsen (kort fortalt) at hans oldefar var bror eller halvbror til Christiane. Denne oldefarens far er opgitt til «Soldat fra Trondhjem: Carl Marthinusen og mor Pige Birgitte Christensdatter».  Under oldefarens komfirmasjon er far nevnt igjen –  Carl Marthinus men en annen mor Anne Kathrine. Så det er litt uklart her også, akkurat som man ikke helt vet hvem som er foreldrene.

En fødsel/dåp i Gildeskål
Det er en fødsel/dåp i Gildeskål som min bror Roger (da han forsket på slekten) hadde ført inn som Christine Oline sin dåp og foreldre. Den er avbildet nedenfor fra ministrialboken og klokkerboken i Gildeskål. Navnet er forkjellig men dette er den eneste barnet med et navn som ligner pga. av mellomnavnet Oline, faren heter Carl og moren heter Anne Kathrine (samme som foreldre til Charles Ellingsens oldefar).

Christiane Saphrina Oline 1

Utdrag fra  ministrialboken i Gildeskål

Christiane Saphrina Oline 2

Utdrag fra klokkerboken i Gildeskål

Det som er interessant her (hvis dette i det hele tatt er vår Christiane Oline ) er at foreldrene er «Omstreifere» – et annet ord for tater i denne tiden, og at de er fra Hedmark.

Men per dags dato har jeg ikke fått bekreftet når og hvor Christiane Oline er født eller om hun er av tater-slekt.

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger

Bears vintageIgjen i anledning Sleksforskerdagene 2013 som er om Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge vil jeg skrive om en annen samisk forfar.

Same og bjørnejeger Paul Toersen (1762-1836) født på Moelv i Kvæfjord i Tromsø og bodde Sommerset, Lødingen, Nordland da han ble gift med enken Ane Andersdatter (1757-1817) fra Hestnes i Tysfjord, Nordland). Han er min 4x tippoldefar og sametippoldemor Christines (som jeg skrev om på søndag) oldefar.

«( Find = Same) Pål Torsa» var en mangjeten bjørneskytter. Han skjøt 99 bjørner fortelles det. En søndag da folk kom fra kirken i Lødinge, sto han fram på bakken og viftet. Han hadde skutt tre bjørn og ba folk komme å hjelpe til. (Slektshistorie for Lødingen bind 1, s 153)

Det jeg lærte av dette utsagnet er at 4xtippoldefar nok ikke gikk i kirken på søndag(er), noe som ble forventet av alle etnisk norske og at det var mange bjørner i Tysfjord på slutten av 1700 tallet. Slev om Paul ikke var noen kirkegåer ble han alikevel viet i kirken 10. oktober 1790. Jeg har ikke nok informasjon eller kunskap om hvilke forhold samer hadde til kirken på slutten av 1700 tallet. Jeg vet at de døpte barna sine, komfirmerte de og viet seg i kirken, men jeg vet ikke om det ble uglesett om de ikke gikk i kirken på søndager.

Utrag fra 1801 -tellingen fra digitalarkivet. Her står Paul oppførst som "Find og gaardbeboer"

Utrag fra 1801 -tellingen fra digitalarkivet. Her står Paul oppførst som «Find og gaardbeboer»

Christine min samiske tippoldemor

Min samiske tippoldemor Christine

Min samiske tippoldemor Christine

fredag skrev jeg at det ble fortalt at det var samer og/eller andre etniske minoritetsgrupper i min slekt.  Jeg synes dette var spennende så jeg ønsket å forske mer på min samiske bakgrunn. Det viste seg at det var min oldemor Kasparas (som jeg husker svært godt, og som det er bilde av i forrige blogginnslag) slekt det var samer i. Hennes mor CHRISTINE, min tippoldemor, var av samisk opprinnelse.

I anledning Sleksforskerdagene 2013 som er om Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge at jeg vil skrive hennes historie her. Desverre har jeg ikke funnet noen kilder som forteller om hun fikk en samisk oppvekst eller om hun snakket samisk.

Christine Johanne Andrea Paulsdatter (gift Ellingsen)
1853 – 1934

Christine sitter i (rulle)stolen med sin datter Adeleide. Ukjent barn på fanget.

Christine sitter i (rulle)stolen med sin datter Adeleide. Ukjent barn på fanget.

Christines bakgrunn
Foreldrene til Christine var Paul Andreas Andersen (1825-1877) og Anne Johanna Johnsdatter (1825-1870). I kirkebøkene og folketellinger er det nedtegnet at i alle fall en av besteforeldrene, både på moren og faren sin side, var samer. Besteforeldrene til Christine kommer i fra Lødingen (sjøsamer), Kjerringnesdal (stedsnavnet har samisk opphav) i Sortland, Trondenes og Kvæfjord. På 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, så det er ikke utenkelig at besteforeldrene til Christine var i ”blandet” ekteskap, men ut i fra navnene (Poul og Elen går igjen i sameslekten min) på de usikre besteforeldrene ser det ut som om de var samer også. I Sortland bygdebok, del 5 står det også at Christine var samisk.  Jeg går derfor ut i fra at Christine var helt samisk, og hvis ikke har jeg i hvert fall belegg for at hun er halvt samisk. På bildet av Christine ser det ut som hun også har samiske trekk. Det ble sagt at damene i denne familien var veldig vakre som unge.

Samene bodde ofte utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Faren til Christine var en slik rydningsmann i Langvassdalen i Kværfjord kommune. Her bosatte han seg med kone og etter hvert 11 barn. Her ble Christine Johanne Andrea født 14. mai 1853 på Langvasdali. Hun ble døpt 10. juli samme år i Kvæfjord kirke.

Mor syk og døde – til oppfostring
Da moren ble syk kom hun til oppfostring hos John Andersen i Fiskefjord på Sortland, og bodde hos ham ved folketellingen 31.12.1865. Hun ble konfirmert i Sortland 13. juni 1869.  Som merknad i kirkeboken står det om Christine: ”Næsten meget god -Kristendomskundskab, uden tvivl særdeles lette svar, paa hendes forhør var der adskiligt udsæt men saneligvis for en stor del uten grund. Meget flittig”. Jeg er ikke helt sikker på hva dette helt betyr, men flesteparten i Christines konfirmasjonskull fikk ”god” eller dårligere. Så ”Næsten meget godt” forstår jeg som at det var bra og over gjennomsnittet.

Moren til Christine døde i 1870 bare 45 år gammel. Christines søsken ble spredt for alle vinder bl.a. i Hadsel, Dvergberg og Kvæfjord. Det ser ut som om Christine slo god rot i Fiskefjord hos John Andersens familie. Det var her hun traff sin fremtidige mann i meget ung alder. Han holdt til på nabogården.

Gift med nabogutten – 10 barn
Christine ble gift med Christopher Paulus Ellingsen (1850-1932) som var sønn av den første ordføreren på Sortland, Abel Ellingsen. Slettes ikke verst for ei jente født på den tiden med samebakgrunn. Det tyder på at hun var godt integrert i samfunnet eller at hennes blivende mann Christopher var veldig forelsket. Christine var også 6 måneder på vei med førstemann da de giftet seg. Den 28. desember 1874 i Sortland kirke hadde de dobbeltbryllup sammen med broren til Christopher, Christen Ellingsen. Forloverne til begge parene var far til Christopher og Christen, Abel Ellingsen og Kristoffer Jentoft Glad fra Blokken.

Christine og Christopher fikk fra 1875 til 1896, 10 barn. Da yngstebarnet Halfdan ble født i 1896, var Christine 43 år. Det sies at datteren Kaspara som da var 12 år gammel, gråt da lillebroren Halfdan ble født fordi det var så mange barn (hun fikk jo 17 barn selv!), eller fordi det var så flaut at moren som var så ”gammel” fikk barn. De første årene av sitt ekteskap, frem til svigerfaren Abel Ellingsen dør i 1880, bor de sammen med svigerforeldrene. I 1900 bor de på gården Alstad i Sortland hvor Christopher driver som ”gårdbruker, fisker og tømmermand” og hvor de har både krøtter og fjærkre. I 1910 bor de på Rødsand i Sortland, med 3 barn, 2 svigerbarn og 5 barnebarn.

Hustru, mor og jordmor
Christine var en dyktig og hardt arbeidende kvinne. Hun fungerte som jordmor og fødselshjelp i mange år i nabolaget. Datteren Kaspara fortalte: ”Det var mor som tok imot de seks barna (til Kaspara) der oppe (dvs. på Sortland). Hun var flink til slikt, tok imot over 50 unger gjorde hun, og det gikk greit hver gang, så vidt jeg minnes. Hun synes selvfølgelig det var trist at jeg skulle miste den første jenta mi, men gutten levde jo opp.” Yngstesønnen Halfdan fortalte at da moren skulle gå på besøk til naboer eller venner gikk hun strikkende av sted med garnet i forklelommen. I den tiden skulle man bruke all ”ledig” tid og hendene skulle ikke være uvirksomme. Det var kanskje også slik at man måtte bruke all tid man hadde for å komme gjennom alle arbeidsoppgaver og allikevel få tid til å strikke tykke sokker og lignende. Christine var også en svært streng dame. Halfdan fortalte også at moren truet han med juling da han var 15 år, men da sa Halfdan at nå var det nok og at han var for gammel. Christine pleide også å låse inn julebaksten i en kiste. Nøkkelen til kisten la hun i sin egen lomme. Da fikk de smake når hun bestemte det og julebaksten varte sikker også litt lengre.

Ettermæle
På slutten av livet sitt så ser vi av bildet (over) Christine sitter i en stol med hjul på. Av hvilken grunn hun satt i (rulle)stol var kan ha vært alt i fra dårlige ben til fremfallen livmor (vanlig i gamle dager når de fikk mange barn). Christine døde i Fiskefjord på Sortland 11. juni 1934, 81 år gammel.

I 1990 hadde Christine ca 160 etterkommere. Jeg ser at Christine måtte være både dyktig og bestemt for å kunne ta seg barn, familie og ”yrket sitt” i slutten av forrige århundre. Jeg er så takknemlig for det offer hun gjorde i sin generasjon til gagn for sine etterkommere som jeg er en av.

Kilder:
Charles Ellingsen (1990): Slekten Ellingsen bind 1, nr 369/145
Digitalarkivet: Folketellinger 1801 og 1865
Ingrid Synnøve Evensen (2007): Bilde og små historier av barnebarnet Ingrid Synnøve.
Kaspara Kristine Marie Ellingsen (1979): Sitat fra datteren Kaspara Kristine. 1979 Norsk ukeblad nr. 11
Kirkebok (1853): Klokkerbok for Kvæfjord 1841-1855, s. 78
Kirkebok (1874): Ministrialbok for Sortland 1873-1884, ekteviede, s. 135, nr. 14
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6fjord

Same, Lapp, Finn, Kven, Fark – Hva er forskjellen på disse?

En gammel mann med gammel viten!
Min bror var en tur i Vesterålen hvor mine oldeforeldre kommer i fra. Der traff han en gammel mann som fortale at i mine oldeforeldres slekt var det både, Samer, Kvener, Tatere, Finn og Fark. Det eneste vi assosierte med dette var at i oldefar Jonas slekt var de veldig mørke med mørkt krøllete hår, men uten at vi visste noe mer. I oldemors slekt var det jekteskippere og Sortlands første ordfører og de var uten noen etnisk minoritetsbakgrunn (så vidt vi vsste). Så hvor hørte alle disse etniske minoretsfolkegrupper til i min familie? Jeg kommer til å skrive et eget blogginlegg (eller flere) om det senere. Men her vil jeg skrive en kort forklaring på forskjellene på de etniske minoritetsfolkegruppene som skulle være i mine oldeforeldres slekt.

Oldemor Kaspara og oldefar Jonas

Oldemor Kaspara og oldefar Jonas som har slik spennende bakgrunn

Slektsforskerdagene 2013
Årets tema for Slektsforskerdagen er Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge. Her menes det og er lagt vekt på samer, kvener, skogfinner, sigøynere (rom), tatere (romani) og jøder.

I lys av dette så ville jeg finne litt mer ut om forskjellene på de folkeslagene den gamle mannen i fra Vesterålen sa det var i min familie. Tater (heter nå Reisende) og Samer vet jeg nok om til å skille fra de andre betegnelsene, og fark er jo ikke noe folkeslag :-), men hvorfor ble det ordet brukt sammen med andre etniske folkeslag.

Så hva er forskjellen?
Jeg har ofte i slektsforskning i min nordnorske slekt støtt på ordet «Finnpike» eller «Lap», så jeg ville gjerne vite forskjell på de, og på Kvener og Fark. Nedenfor har jeg prøvd enkelt forklare forskjellen.

Same: Samer er et urfolk, og de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes nord for Saltfjellet. Oprinnelig drev de med reindrift (fremdeles gjør noen det), jakt og fangst.

Finn: En betegnelse som tidligere ble brukt på de bofaste samene ved kysten (sjøsamer).

Lapp: Før betegenet ordet «lap» samer i innlandet, særlig de mot landegrensen og de drev vanligvis med reindrift (bl.a fjellsame og skogssame). Tidligere en benevnelse på samene (særlig internationalt). Betegnelsen er imidlertid foreldet, og oppfattes dessuten som nedsettende. Internationalt er ordet «Lap», brukt over lengre tid, men ordet «Sami» brer seg nå også internationalt.

Ordene lapp og finn oppfattes i dag ofte som nedsettende av samene i Norge (og Sverige), og derfor har de siste tredve årene same og samisk stort sett tatt over for de gamle betegnelsene i Norge

Kven: Folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Noen etterkommere ønsker å bli omtalt som norskfinner, finskættede, eller etterkommere av finske innvandrere.

Tater: Heter nå Reisende og er en gren av Romanifolket. Oprinnelsen deler de med Sigøynerne (nå Rom). I Nord-Norge var betegnelsen på de Reisende  – ja nettopp, Fark.

Fark: Boms, fant, fattigmann – Så dette har ingen ting med minoretetsgrupper å gjøre, men er et slags skjellsord , tenkte jeg, men da jeg undersøkte litt mer fant jeg ut at i Nord-Norge bruktes ordet -Fark – om -Tatere (de Reisende)

Kilder:
Boken «Nordlands kulturelle mangfold – etniske relasjoner i historisk perspektiv»  Oslo 2008
Mer om Kvener: http://snl.no/kvener
Mer om Lapp:http://snl.no/lapper
Mer om Samer: http://snl.no/samer og http://samenes-historie.origo.no/
Mer om Samer, Lapp og Finn:  http://no.wikipedia.org/wiki/Samer
Mer om Tater( nå Reisende)  og Fark: http://no.wikipedia.org/wiki/Tater