Stikkordsarkiv | foredrag

Tor Gervins foredrag på DIS om sine forfedre – Mormonpionerene

PionererMormonpionerene
Andre del av Tor Gervin foredrag i DIS-Østfold (les første del her) var om hans forfedre Mormon-pionerene fra Sandsvær. I sin slektsforskning fant Gervin sine tipp-tipp oldeforelderne i Sandvær, Dyre Anundsen Klippenberg og Gjertrud Marie Olsdatter, bosatt ved Heistadmoen. De hadde en sønn, Dyre Dyresen og to døtre, Anne Helena og Berte Maria Dyresdatter. Døtrene tok etter hvert tjeneste hos bonden Ole Hansen Evju lenger nede i dalen. Ole Hansen Evju fattet interesse for mormonenes lære og lot seg døpe sammen med de to døtrene til Dyre Anundsen.  Litt senere sluttet Dyre Anunsen, kona Gjertrud og sønnen Dyre til mormonerne og lot seg også døpe.

Utvandring
I 1860-årene var det et ønske for alle mormonere å dra til mormonenes hovedkvarter i Salt Lake City i USA.  Det samme gjaldt disse. Turen gikk først til København som var samlingssted for mormoner fra Norge, Sverige og Danmark. Derfra gikk turen via Lübeck til Glückstadt eller Hamburg ved utløpet av elven Elben i Tyskland. Noen reiste direkte herfra med båt til New York, mens andre reiste via Liverpool eller Hull i England.

Dyre Dyresen reiste først. Han ankom New York 7. juni 1862 fra Hamburg med skipet Athenia. Året etter, 29. mai 1863 ankom Ole Hansen Evju sammen med Anne Helena og Berte Maria Dyresdatter New York fra Liverpool med skipet John J. Boyd. Dyre Anundsen Klippenberg og Gjertrud Marie Olsdatter ankom New York 18. juli 1866 fra Hamburg med skipet Humbolt. Turen over Atlanterhavet kunne ta over en måned, under elendige forhold og mange døde under overfarten.

Immigranter som ankom New York i tidsrommet 1855 – 1890 ble registrert i Castle Garden, www.castlegarden.org.

Mormonpionerer på vei til Salt Lake City
Mormonkirken eller ”Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” som er det offisielle navnet, ble grunnlagt av Joseph Smith i New York 6. april 1930. På grunn av forfølgelser flyktet mormonene etter hvert vestover for å finne et sted hvor de kunne være i fred og endte til slutt opp ved sjøen Great Salt Lake i Utah, i det som nå heter Salt Lake City. Reisen vestover foregikk ved at grupper av immigranter sluttet seg sammen i vogntog med vogner trukket okser. En periode gikk de til fots med det aller mest nødvendige på håndkjerrer.

På 1860- tallet, da våre venner fra Sandsvær reiste vestover fra New York hadde Mormonkirken organisert immigrant-tog med prærievogner og vogntog-fører. Men det var allikevel en strabasiøs reise hvor de som kunne, gikk det meste av veien.

Første etappe fra New York gikk til Omaha i Nebraska via byene Alba, Rochester, Detroit, Chicago, Quincy og St. Joseph. En alternativ rute til Detroit var via Montreal. Den første etappen foregikk med dampbåt og tog og tok ca. 8-14 dager. Ofte lå eller satt de rett på gulvet i kuvogner. I Omaha hadde mormonene et vinterkvarter.

Turen vestover fra Omaha fulgte the Mormon Trail” gjennom statene Nebraska, Wyoming og Utah til Salt Lake city, en reise på ca. 1637 km. Store deler av turen fulgte elvene Platte og North Platte som kommer helt fra Rocky Mountains i vest.

Tor Gervins forfedre fra Sandsvær fulgte tre forskjellige vogntog i  1862, 1863 og 1866. Dyre Anundsen og kona reiste i 1866. Dyre døde underveis og ligger begravet i Wyoming, et lite sted i Nebraska. De andre fra Sandsvær overlevde strabasene. Foredragsholder hadde flere bilder, historier og anekdoter som sa litt om immigrantenes liv på turen over prærien.

Hva skjedde med de etter at de kom frem
Dyre Dyresen skiftet navn, først til Dyre Anundsen og senere til Dyre Amundsen. Han var gift to ganger og fikk tre barn. Han livnærte seg som tømmerhogger og gårdbruker. Han hugget granitt til Salt Lake-tempelet og ble hedret i Black Hawk War (en krig mot Black Hawk indianerne) i 1866.

Anna Helena Amundsen (Dyresen) Johnson levde i et polygamiekteskap med Olaus Johnson. Hun fikk 8 barn og var bosatt i Salt Lake.

Berte Marie Amundsen og Ole Hansen som hun tjenestegjorde hos i Sandsvær giftet seg i Efteløt i 1862. Hun fødte et barn fire dager etter den lange reisen og fikk til sammen tre barn. Hun levde i et polygamiekteskap. De flyttet til St. Charles ved Bear Lake i Idaho i 1869 og livnærte seg som gårdbrukere. Berte Marie døde i 1915. Ole døde i 1899, han kom i krangel og ble stukket i ryggen med kniv

Gjertrud Marie Olsdatter ble enke på turen vestover og bodde i Salt Lake hos datteren Anna Helena.

LegacyDVD[2]

Rørende videosnutt
Til slutt viste Tor Gervin en videosnutt om hvordan det var å være pioner. Den kan du se her http://www.youtube.com/watch?v=8746BG7yy90

Det var flere som ble beveget over dette foredraget som gir mye rom for undring over levd liv.

Historien om familiemedlemmene som gikk over til mormonerne og utvandret, var en av historiene Gervin mente var viktig å få ut av «glemmeboken», og at det finnes mange slike historier var han ikke i tvil om.

Takk igjen for at du delte dette med oss.

«I enhver familie er det en klassereise og ei glemmebok»

Tor Gervin i DIS sine møtelokaler. Bilde er lagt ut med tillatelse.

Tor Gervin i DIS sine møtelokaler. Bilde er lagt ut med tillatelse.

Tor Gervins foredrag på DIS – tre familiehistorier
På lørdag var jeg på DIS-Østfold sitt medlemsmøte. Der skulle Tor Gervin holde et foredrag/fortelle tre historier fra sin familie. Som Tor Gervin selv så godt sier:

«Jeg er generelt opptatt av at hver generasjon skal bringe med seg noe fra de som trådte stiene før oss til de som kommer etter. Det handler litt om å holde fortellertradisjonen i hevd, å bidra til at barn og barnebarns identitet i en rotløs og oppjaget tid.»

Akkurat det Gervin sier der om at hver generasjon skal bringe med seg noe, gjorde at jeg virkelig gledet meg til dette medlemsmøtet. Det er dette slektsforskning handler om for meg.

«Og han skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre.»( L&P 2:2)

Familiehistoriene Gervin fortalte om, handlet om en «kirkesanger på Sørlandet, Treschows fattige husmenn i Siljan og besteforeldrene som var offiserer i Frelsesarmeens tidlige år (spennede å få vite litt om Freslesarmeens tidlige historie i Norge). Historier som ikke var langt tilbakebak i tid og som han ikke visste noe om i utgangspunktet.

Er det ikke slik med oss alle som driver med slektsforskning? Når vi spør, graver forsker og leter – så finner vi! Ikke alt kan virke like greit å få vite om, men allikevel gir det større forståelse.

I pausen satte jeg meg like godt ned å snakket med Tor Gervin.  Det er jo så interessant å snakke med mennesker som engasjerer seg slik i familiehistorie som Gervin gjør.

Etter pausen fortale Gervin en helt annen usedvanlig historie om sin tipp, tipp oldefar. Det skal jeg si litt om i et senere blogginlegg.

Takk Tor, for at dine historier inspirerte oss en lørdag til å finne ut mer om våre forfedres liv.

Hva tok jeg med fra foredraget (foruten de fine og underholdene historiene):

 «I enhver familie er det en klassereise og en glemmebok», sa Tor Gavin. Denne informasjonen skal jeg ha med meg i min forskning og den vil jeg dele med andre som interesserer seg for generasjonene bak oss. Denne vinklingen på familiehistorie gjør at jeg kan skrive/fortelle den på en annen måte.

Toalettpapiret kom til Norge først i 1880-årene og da kom de i bunker på 200 stk med hyssing rundt.
Slike små informasjonsbiter gjør at jeg forstår (kanskje) litt bedre hvordan mine forfedre levde.

Når man driver med familiehistorie tilfredstiller det «egen nysgjerrighet, jeg lærer historie, geografi og språk, jeg må være oppegående på data og i det hele tatt bruke hodet.» Så sant, så sant!

Om Tor Gervin:
Tidligere journalist og nyhetsredaktør i Tønsbergs Blad, siden informasjonsleder i privat og offentlig virksomhet. Aktiv slektsforsker og historisk engasjert, med interesse for utvandringen til Amerika. Gervin har skrevet diverse artikler og holder stadig slektsrelaterte foredrag.