7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Du har samlet navn, datoer og steder. Du er nybegynner eller har holdt på med slektsforskning lenge. Kanskje har du samlet noen historier, noen avis/ukeblad utklipp og forhåpentligvis slektsbilder.

Alt dette ligger på din PC eller i permer og esker. Alle navn og datoer har du lagt in i et program på PC-en eller i et slektstre på nettet.

MEN har du SKREVET ned familiehistoriene til en samlet/felles familiehistorie?  (Du kan starte med enkelthistorier.)

Her er 7 grunner til hvorfor.

1. Hvis du ikke skriver – hvem vil?
2. For å hedre dine forfedre
3. Det holder dem «levende» for alltid
4. Hvis du legger ut historiene på nettet så kanskje du finner en ny «fetter» e.l. eller får nye/flere opplysninger om slekten.
5. Kanskje du inspirerer noen av dine slektninger til å dele flere historier, fotografier og dokumenter. Eller til å begynne med slektsforskning.
6. En dag skal du dø og historiene du sitter inne med vil bli borte.
7. Sa jeg at det er morsomt?

Det beste tiden å starte er NÅ.

Nedenfor er noen av mine familiehistorier. En dag skal jeg samle de til en «hel» familiehistorie.

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger

Christine min samiske tippoldemor

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1

«Ypperlig historiefortelling i slektsforskningens tidsalder»

Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Slik beskriver Aftenposten den norrøne filolog Bergsveinn Birgirssons siste  bok » DEN SVARTE VIKINGEN» og med den overrskriften ble jeg veldig interessert i å lese anmeldelsen.

Boken handler om en av forfatterens forfedre «Den svarte vikingen» Geirmund Heljarskinn, som ble født ca 846 etter Kristus i Rogaland som konssønn og med mor i fra Sibir. Derfor ble han født med asiatiske trekk. Boken tar for seg handel, slavehandel, ekteskapsallisanser og ferden mellom ulike landområder.

Dette er sakprosa men « forfatteren dikter der det er nødvendig» står det videre i Aftenposten.

Jeg synes dette hørtes ut som spennede historisk lesning.

Hos forlaget Spartacus (som utgir boken) sies det videre:

Men vi vet nesten ingenting om Geirmund Heljarskinn, det finnes ingen saga om ham, og ettertiden har forsøkt å glemme ham. Hvorfor?

1100 år senere tar en fjern slektning av Geirmund, forfatteren Bergsveinn Birgisson, fatt i spørsmålet om hvordan livet til Geirmund var og hvorfor han måtte glemmes. Gamle fragmenter, moderne genetikk og informasjon hentet på reiser til fjerne steder er puslet sammen til en sjokkerende skildring av en rå og poetisk fortid.

Sjelden har vikingtiden vært levendegjort på denne måten.

Bergsveinn Birgisson er med denne boka nominert til Brageprisen 2013 for beste sakprosabok.

Året julegaveønske
I anmeldelsen i Aftenposten kaller de boken et «Et mesterstykke» og skriver  at den er «utsøkt satt sammen» med illustrasjoner og kart. Definitivt en bok jeg ønsker meg i julegave.

Boken kan du kjøpe her: http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=720

Ukens skatt – farmor Jonettes rokk

Jeg kjente aldri min farmor Jonette Marie Ivarine Evertsdatter (1889-1950) fordi hun døde bare 61 år gammel en god stund før jeg ble født. Men i mitt barndomshjem så langt tilbake som jeg kan huske sto farmors rokk til pynt.

Farmor Jonettes rokk

Far var yngst i en barneflokk på 8 (9) og var bare 19 år da hans mor døde. Min farmor Jonette er i samme generasjon som min oldemor på morsiden, så hun virket så fjern for meg. Selv om rokken var ment som pynt kunne ikke vi barna la være å tråkke på pedalen for å se hvor fort hjulet kunne snurre. Det fikk meg til å tenke på hvem hun var og å se på bilder av henne. Så jeg kan godt si at denne rokken var med på å bringe min farmor nærmere. Derfor er denne rokken en familieskatt for meg. Jeg er nå den heldige eier av denne rokken og den står hjemme hos meg som på bildet over.

Farmor ble født på Handå på Nesna, Nordland og bodde der i hele sitt liv.

Farmor Jonette

Litt om rokk
Spinnerokk eller spinnrokk, også kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Hovedprinsippet i all spinning er at fibrene trekkes ut og tvinnes så de henger sammen i en tråd.

Man kan bruke uttallige slags fiber til spinning. Det vanligste er ull fra sau. Forarbeidet er viktig, og kan gjøre på mange måter. Fibrene kan gres, eller kammes, for å spinne kamgarn. Men det vanligste er å karde ulla til kardegarn. Man kan karde ull med håndkarder (Sees på bildet over undr rokken) . Det er imidlertid krevendeSpunnet tråd og garn brukes særlig til å veve tekstiler og strikke klesplagg. Å lage tråd, tekstiler og tøy var svært tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra 1500-tallet, lettet deler av dette arbeidet betydelig.

De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere skottrokker settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

Opprinnelig til ordet rokk, kan være i fraet gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne».

Kilde: Spinnvilt og Wikipwedia om Rokk

Hva kan gjøres eller lages med familie-/slektshistorier

Forslag til oppbevaring, publisering eller skriving av familie-/slektshistorier
Hvis du har en familie-/slektshistorie du synes burde bli fortalt eller tas vare på for ettertiden, det være seg i din nærmeste familie, distansert familie eller andres historie (f.eks. en venninne som ikke har noen etterkommere), så finnes det forkjellige måter å gå frem på.

skriv din (familie-/slekts)historie

1. Legge det ut på DIGITALT FORTALT
   En korvenninne av meg vant DIS- konnkuranse om Andreas Holsts ”Charakteerbog
   http://www.disnorge.no/cms/konkurranse-om-digitale-familiehistorier.html
2. Vita Veritas hjelper folk til å dokumentere sin livshistorie, og å gi den videre til sine etterkommere. De holder også kurs om hvordan du selv kan skrive din livshistorie (eller andres).
3. Stang Media hjelper også folk til å dokumentere sin livshistorie
4. Skriv din livshistorie, en biografi eller bare en enkelthistorie med disse tipsene:
   * http://www.besteforeldre.no/Veiledning/Veiledning__5.htm og
   * http://www.disnorge.no/arkiweb_filer/filer_alle/lag_slektsbok_presentasjon.pdf
   * grunnleggende måter å skrive en biografi
5. Lag en nettside og legg ut slekt og bilder der. Slekt 1,  TNG . Jeg bruker TNG og denne lager flotte slektsider hvor du laster inn informasjonen du har fra slektsprogrammet ditt. Jeg har også lastet inn bilder, lydklipp, artikler og dokumenter på alle de personene jeg har noe om. Her kan du se min TNG slektsside.
6. Lag en blogg (som jeg har gjort her) og legg ut historier og bilder på bloggen din. Blogg.no,  Blogspot.com og WordPress.com er gratis (jeg bruker gratis WordPress). Her er en side med 6 Bloggtips For Nybegynnere
7. Lag en slektsbok. Noen av genealogiprogrammene for å samle slektshistorien har også en «lag bok» funksjon. Jeg bruker Legacy som du også kan laste ned gratis. Ellers så kan du få tips i fra denne boken Lag slektsbok.
8. Trykk opp en slektsbok: Boken min:
9. Fortell din(e) historie(r) til en yngere slektning/venn.

Det finnes sikkert flere måter å ta vare på familie-/slektshistorier. Vet du om noen gode tips eller lenker så informer meg gjerne.

Historien om Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926) er en slik historie som fortjenes å nedtegnes for flere å lese, særlig fordi det ikke vil være noen etterkommere som kan ta vare på å minnes denne historien. Nå ligger denne historien ute på min blogg, på min slektsside (han var bror til min oldefar) og det er også tatt inn i en slektsbok » Aspen Slektshistorie» (Trondheim 2010) samlet inn og lagd av Roar Aspen.

Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

Link til kildene
Historien om oldemors fetter Albert Magnus Paulsen, hans mor Karen Ellingsen og hans søsken er samlet inn og nedtegnet av deres etterkommer i USA. De har samlet dette på en nettside og i en bok (som ligger ute på nettsiden som en PDF -fil) som de la ut for noen år siden. Der kan dere lese mer om barndommen til Albert i Vågan i Nordland, og familien hans. I boken «The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America» så kan man lese om hvordan det går med noen av barna til Karen Ellingsen. Det er tøffe vinteret med dårlig hus (noen i telt), tøffe turer til Alaska, og mye hardt arbeid før de greier å ettablere seg i Utah og Idaho.

Telefon til Alberts barnebarn i Salt Lake City
Jeg har greid å lete opp noen av Albert sine etterkommer og i går tok jeg en telefon til Salt Lake City (opplysningen utlandet er god å ha) og snakket en lang stund med Albert sitt barnebarn Gary Thomson (71 år). Han fortale meg om sin oldemor Karen som hadde så få eiendeler at de fikk plass i et knytte. Han fortalte at Erling, bror til Albert gikk bort i fra Mormonernes tro og ble en «Christian Science«, men at en av hans barnebarn er igjen blitt Mormoner. Ingrids mann Simon Christensen ble aldri Mormoner men respekterte og støttet konen i hennes tro. Resten av Alberts søsken og en del av deres etterkommer er fremdeles Mormonere. Gary fortalte at han fra 1961 – 1964 var misjonær her i Norge som ung. Han har også vært misjonær lang inni Australia nettopp nå, i to år sammen med sin kone Diana.

LDS administrasjonsbygning som «Christensfamilien» bygde

Gary fortalte videre at Paulsen og Christensen ble gårdbrukere og byggere. Christensenfamilien har bl.a bygget Momonkirkens administrasjonsbygning, og bygget om og restaurert Hotel Utah til Joseph Smith Memorial Building i Salt Lake City.

Joseph Smiths Memorial building som «Christensfamilien» renoverte

I 2008 hadde de et stort slektstevne, som gjorde at flere generasjoner fremdeles har mye kontakt med hverandre.

Invitasjonen til slektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Gary og han søster gav meg lov til å oversette denne slektshistorien om min oldemors Kasparas tante,  Karen Ellingsen og hennes familie som dro til USA fordi de hadde blitt Mormonere på begynnelsen av 1900 -tallet.

Her er en oversikt over alle delene i denne slekt- og utvandringshistorien:

1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2

Abel Magnus Paulsen (1884-1963)  bildet er tatt ca 1905.

Her fortsetter (fetter) Abels sin historie om hvordan han ble Mormoner og utvandret til USA i 1905. (Les del 1)

Selv om jeg hadde et vitnesbyrd om guddommeligheten av Mormons Bok, var jeg ikke rede til å bli døpt. Jeg følte at jeg ikke visste nok om de mange prinsippene i evangeliet. Allikevel, da jeg var hjemme på mitt julebesøk denne samme vinteren, fortalte jeg min mor og familien min opplevelse med denne Mormonmisjonæren, at jeg undersøkte prinsippene i evangeliet og at jeg en dag sannsynligvis ville tilslutte meg til kirken.

Da han kom hjem brukte han mange timer på å undervise sin familie om hva han visste om denne nye religionen.

Mitt neste møte med Mormonmisjonærer var i april 1905, på min vei hjem fra Vardø. Herr Fredriksen hadde blitt overflyttet til Trondheim, og to andre Eldster hadde fått i oppdrag i å «arbeide» i Vardø. De nye eldstene het James Jensen fra Hibberd, Idaho og Ole Herman Olsen fra Santaquin, Utah. Eldste Jensen var omtrent 27 år gammel og hadde nylig ankommet Norge. Eldste Oslen var rundt 65 år gammel og var født og oppvokst i Oslo. Han tilsluttet seg kirken tidlig i sin ungdom, og da han var en ung mann utførte han en misjon for kirken før han emigrerte til Sion.

Bror Olson var en dedikert og velinformert mann. Under hans innflytelse forsto jeg raskt mitt ansvar og var døpt 21. april 1905 av Olsen. Det var en kald klar natt og en ca 30 cm med snø på bakke. (Dåps)ordinansen ble utført i en liten bukt i sjøen, omtrent tre kvartaler i fra hotellet. Det var ingen sandbunn i denne bukten. Faktisk så var det ikke en sandstrand noen steder rundt denne øyen. Jeg er sikker på at Eldste Olson var litt redd for å miste balansen på de glatte steinene, men jeg garanterte at jeg ville få han ut av vannet uansett hva som skjedde, og (dåps)ordinansen ble fullført uten noe uhell. To dager senere den 23. april, møttes noen få venner sammen med Eldstene og bekreftet med som et medlem av kirken (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige). Det var bror Olsen som bekreftet meg. En ung jente hadde bltt døpt tidligere den samme vinteren, men jeg ble informert om at jeg var den første som ble døpt inn i kirken i Finnmark fylke. For meg var det en stor begivenhet, og jeg var veldig lykkelig i evangeliet.

Her slutter Abel Magnus Paulsens egne ord men hans nevø Simon Christensen forteller videre i boken som han skrev om sine foreldre.

Han (Abel) var bestemt på at han ville utvandre til Amerika når han hadde spart nok til å betale for sin overfart til Salt Lake City, Utah. I 1905 hadde han spart nok til å reise. Han sa farvel til sin familie og dro ut på dette nye eventyret.

Første stopp på reisen var i Trondheim. Der oppsøkte han kirkens misjonærer og fortalte dem om sin familie opp i nord og oppmuntret dem til å besøke familien hans, da han var sikker på at de var rede til å bli døpt. Han gikk så om bord på skipet, som gjorde et stopp til i Oslo før det skulle seile over Atlanterhavet. Da de skulle forlate Oslo møtte han David Fredricksen som var om bord på skipet, på vei hjem, etter å ha blitt avløst som misjonær. Han ble veldig overrasket og kjempeglad da han forsto at Abel hadde sluttet seg til kirken og var på sin vei til Salt Lake City. Fredricksen ble en veldig viktig hjelp for Abel da han bosatte seg i det nye landet.

To av brødrene til Abel, Paul Ingvald og Erling eide en båt sammen med brødrene Simon og Edwin Christensen. De drev med storstilt fiske i Lofoten.  Disse brødrene Christensen giftet seg med de to søstrene til Abel (Anna og Ingrid). Denne båten ble senere solgt for at familien skulle kunne komme seg til USA.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Min fars eldste bror Edwin, giftet seg i 1901 med Anna Paulsen (Abels eldste søster) Som skikken var, så bodde nygifte med sine foreldre til de hadde nok midler til å finne seg et eget sted; derav, under vinteren 1906 bodde de hos Paulsen-familien. I  desember 1906 besøkte misjonærene Paulsen-familien på Sommerset og lærte de mer om Jesu Kristi Evangelium. Hele familien Paulsen (dvs. Karen Ellingsen Paulsen og barna hennes) sammen med onkel Edwin, aksepterte evangeliets budskap og anmodet å bli døpt.

Min mor Ingrid M. A. Paulsen (oldemor Kasparas kusine) ble døpt som et medlem av Jesu Kristi Kirke 8. januar 1906, sammen med sin bror Erling og sin søster Anna og Annas ektemann Edwin Christiansen. Dåpen ble utført i Oksfjorden (Nordsjøen) ved den  lille havnen Kalvhupollen på stranden av øya Hinnøya. Mor fortalte mange ganger hvor utrolig kaldt vannet var den dagen hun ble døpt. Pga. dette så ble ikke hennes mor Karen (Ellingsen Paulsen), som var eldre og skrøpelig, døpt denne dagen. Hun ble døpt senere i USA.

Neste blogginnlegg vil ta for seg når og hvordan resten av familien emigrerte til USA.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergstedt family org

Tor Gervins foredrag på DIS om sine forfedre – Mormonpionerene

Mormonpionerene
Andre del av Tor Gervin foredrag i DIS-Østfold (les første del her) var om hans forfedre Mormon-pionerene fra Sandsvær. I sin slektsforskning fant Gervin sine tipp-tipp oldeforelderne i Sandvær, Dyre Anundsen Klippenberg og Gjertrud Marie Olsdatter, bosatt ved Heistadmoen. De hadde en sønn, Dyre Dyresen og to døtre, Anne Helena og Berte Maria Dyresdatter. Døtrene tok etter hvert tjeneste hos bonden Ole Hansen Evju lenger nede i dalen. Ole Hansen Evju fattet interesse for mormonenes lære og lot seg døpe sammen med de to døtrene til Dyre Anundsen.  Litt senere sluttet Dyre Anunsen, kona Gjertrud og sønnen Dyre til mormonerne og lot seg også døpe.

Utvandring
I 1860-årene var det et ønske for alle mormonere å dra til mormonenes hovedkvarter i Salt Lake City i USA.  Det samme gjaldt disse. Turen gikk først til København som var samlingssted for mormoner fra Norge, Sverige og Danmark. Derfra gikk turen via Lübeck til Glückstadt eller Hamburg ved utløpet av elven Elben i Tyskland. Noen reiste direkte herfra med båt til New York, mens andre reiste via Liverpool eller Hull i England.

Dyre Dyresen reiste først. Han ankom New York 7. juni 1862 fra Hamburg med skipet Athenia. Året etter, 29. mai 1863 ankom Ole Hansen Evju sammen med Anne Helena og Berte Maria Dyresdatter New York fra Liverpool med skipet John J. Boyd. Dyre Anundsen Klippenberg og Gjertrud Marie Olsdatter ankom New York 18. juli 1866 fra Hamburg med skipet Humbolt. Turen over Atlanterhavet kunne ta over en måned, under elendige forhold og mange døde under overfarten.

Immigranter som ankom New York i tidsrommet 1855 – 1890 ble registrert i Castle Garden, www.castlegarden.org.

Mormonpionerer på vei til Salt Lake City
Mormonkirken eller ”Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” som er det offisielle navnet, ble grunnlagt av Joseph Smith i New York 6. april 1930. På grunn av forfølgelser flyktet mormonene etter hvert vestover for å finne et sted hvor de kunne være i fred og endte til slutt opp ved sjøen Great Salt Lake i Utah, i det som nå heter Salt Lake City. Reisen vestover foregikk ved at grupper av immigranter sluttet seg sammen i vogntog med vogner trukket okser. En periode gikk de til fots med det aller mest nødvendige på håndkjerrer.

På 1860- tallet, da våre venner fra Sandsvær reiste vestover fra New York hadde Mormonkirken organisert immigrant-tog med prærievogner og vogntog-fører. Men det var allikevel en strabasiøs reise hvor de som kunne, gikk det meste av veien.

Første etappe fra New York gikk til Omaha i Nebraska via byene Alba, Rochester, Detroit, Chicago, Quincy og St. Joseph. En alternativ rute til Detroit var via Montreal. Den første etappen foregikk med dampbåt og tog og tok ca. 8-14 dager. Ofte lå eller satt de rett på gulvet i kuvogner. I Omaha hadde mormonene et vinterkvarter.

Turen vestover fra Omaha fulgte ”the Mormon Trail” gjennom statene Nebraska, Wyoming og Utah til Salt Lake city, en reise på ca. 1637 km. Store deler av turen fulgte elvene Platte og North Platte som kommer helt fra Rocky Mountains i vest.

Tor Gervins forfedre fra Sandsvær fulgte tre forskjellige vogntog i  1862, 1863 og 1866. Dyre Anundsen og kona reiste i 1866. Dyre døde underveis og ligger begravet i Wyoming, et lite sted i Nebraska. De andre fra Sandsvær overlevde strabasene. Foredragsholder hadde flere bilder, historier og anekdoter som sa litt om immigrantenes liv på turen over prærien.

Hva skjedde med de etter at de kom frem
Dyre Dyresen skiftet navn, først til Dyre Anundsen og senere til Dyre Amundsen. Han var gift to ganger og fikk tre barn. Han livnærte seg som tømmerhogger og gårdbruker. Han hugget granitt til Salt Lake-tempelet og ble hedret i Black Hawk War (en krig mot Black Hawk indianerne) i 1866.

Anna Helena Amundsen (Dyresen) Johnson levde i et polygamiekteskap med Olaus Johnson. Hun fikk 8 barn og var bosatt i Salt Lake.

Berte Marie Amundsen og Ole Hansen som hun tjenestegjorde hos i Sandsvær giftet seg i Efteløt i 1862. Hun fødte et barn fire dager etter den lange reisen og fikk til sammen tre barn. Hun levde i et polygamiekteskap. De flyttet til St. Charles ved Bear Lake i Idaho i 1869 og livnærte seg som gårdbrukere. Berte Marie døde i 1915. Ole døde i 1899, han kom i krangel og ble stukket i ryggen med kniv

Gjertrud Marie Olsdatter ble enke på turen vestover og bodde i Salt Lake hos datteren Anna Helena.

Rørende videosnutt
Til slutt viste Tor Gervin en videosnutt om hvordan det var å være pioner. Den kan du se her http://www.youtube.com/watch?v=8746BG7yy90

Det var flere som ble beveget over dette foredraget som gir mye rom for undring over levd liv.

Historien om familiemedlemmene som gikk over til mormonerne og utvandret, var en av historiene Gervin mente var viktig å få ut av «glemmeboken», og at det finnes mange slike historier var han ikke i tvil om.

Takk igjen for at du delte dette med oss.

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

Ole Christian Aspen

Dette er historien om min fars grandonkel Ole Christian Aspen.

Ole Christian Ludvig Simonsen Aspen ble født 8. april 1871 på Klubben, Aspa, Straumsneset i Tingvoll kommune. Han var yngste sønn av Husmann Simeon Simensen (f. 1835 – d.før 1920) og Christiane Andersdatter Aasbø (f. 1840 – d. 1920)

Huset Klubben på Aspa hvor Ole Christian vokste opp.

 

 

 

 

 

 

 

 

Til konfirmasjonen fikk Ole Christian det beste skussmål. ”Han var blant sitt Aars Konfirmanter en af de flinkeste og vides intet at udsætte paa hans Forhold”. (Se merknad fra presten på dåpsattesten nedenfor)

Fødsels/dåpsattest for Ole Christian

Når Ole Christian dro fra Kristiansund vet vi ikke nøyaktig men det vi vet, er at han gikk sin lærertid som tømrer i Kristiansund hos tømmermester/byggmester John Storløkken og at han fra 1890 ”..har praktiseret som Bygmester for egen Regning” (Bygmester John Storløkken i Kristiansund), og at han fikk sitt Svennebrev i Drammen i 1897.

Ole Christians sitt Svennebrev.

Ole Chr. Simensen Aspen der er født i Kristiansund Prestegjæld den 8. april 1871 og har udstaaet sin Læretid som Tømrer i Kristiansund hos Tømmermester John Storløkken, har i dag for undertegnede af Magistrat 1881 og kgl. Plakat af 18. December 1882 forevist Svendeprøve bestaaende i et Tagbind. Da den foreskrevne Prøve af ham paa tilfredstillende Maade er aflagt, saa er det vi herved overenstemmende med den af os førte Protokol erklærer ham for Svend at være i Tømmerfaget og meddeler ham nærværende Svendebrev og er vi bleven enige om at Prøven fortjener Karakteren meget godt.

             Det bemerkes at Tegningen, der var udarbeidet for Prøvens Aflæggelse var meget godt udført.

            Drammen. Den 18. Septbr. 1897

Joh.L.Eilertsen,  H.Olsen, P. Hansen

I 1900 (folketellingen)er han oppført som tømmermester boende i Akersgaten 20 (bak stortinget) i Kristiania.

Ole Christian tok også byggeteknisk skole i Kristiania, nærmere bestemt ”Kunst og Haandværkskolens Dagkurs for Bygningselever”.

Det var en stor byggeboom i Oslo i begynnelsen av 1900 tallet og Ole Christian og en muremester ved navn Winther hadde eget firma som het Aspen & Winther. De oppførte en masse hus, bla i Collettsgate som Ole Christian senere bosatte seg i. Ole Christian hadde bevilgning til å oppføre mureiendommer inntil 4. etg.

Ole Christians bevilgning til å sette opp hus.

Christiania bygningskommission
gjør vitterligt

Da Ole Chr. Simensen Aspen har for Bygningskommissionen godtgjort at v’re i Besittelse af forn;den Insigt i Bygningsfaget og at have praktisk virke i det, saa kjendes han herved i Henhold til Lov af 27. Juli 1896, No. 16 paragraf 3 berettiget til at forestaa Opf;relse af Murbygninger af mer end 1/ en / Etages Høide eller Murbygningunder hvilke kjælder skal aflægges, og antages som Ansvarshavende for saadanne Arbeiders lovlige og fagmessige Udførelser.

            For Utførelser af de Paragraf 68 i Kristiania Bygningslov omhandlede Særegne Konstruktioner vil dog i Tilfælde blive krævet en specielt kyndig Ansvarshavende, naar saadant ansees fornødent.

            Christiania Bygningskommission, den 5. Okt. 1898

Wessel Berg, Kommissionens Formand

Dessverre ble det nedgangstider for byggebransjen og Aspen & Winter gikk konkurs.

Ole Christian var ikke en som gav opp og han jobbet etter dette som selvstendig næringsdrivende og oppførte visst fremdeles et og annet hus. I arbeidssammenheng fikk han meget godt skussmål.

Noen utdrag følger:

Herr Aspen er en særdeles grei, energisk og samvittighedsfuld Mand, saavel hva det praktiske som det theoretiske (Overretssagsfører Alf Hoff).

… Herr O. Chr. Aspen og har lært ham å kjende som en reel, retskaffen og meget ordentlig Mand. … hva jeg fra flere Kanter har hørt om  Herr Aspen (Høyesteretsadvokat Alex. Nansen).

… at han er en alvorlig, energisk og i alle Dele respektabel og hæderlig mann (Prest H. B. Klæboe i Petrus Sogn i Kristiania).

…mig en førnøielse at kunne bevidne at jeg mer sjelden har truffet en mer arbeidslysten, energisk og i sitt Arbeide interesseret Mand. .. forener en betydelig prektisk Indsigt og sundt Omdømme med Arbeidskraft, behagelig Væsen og et i enhver Henseende rosværdig Privatliv. (Banksjef Borger With).

Han har i sitt Arbeide hos os lagt for Dagen Dygtighet, Omtanke og Erfaring og en levende Interesse for de Hverv, som er ham betroet. Hans Arbeidskraft maa fremhæves. (Adm. Direktør Kamstrup Hegge).

I 1912 er Ole Christian varamann i en nemnd som utgav skattematrikkelen for Oslo. Han jobbet også som eiendomskontrollør/inspeltør i A/S Kristiania Hypotek- og Realkredit-Bank.

Stillingsannonsen som sto i Aftenposten 1919

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1919 søkte Ole Christian på jobben som Materialdirektør i Kristiania kommune. Ovenfor er stillingsannonsen som sto i Aftenposten. Til høyre er annonseringen i Aftenposten 11.08.1920 om Ole Chr. som Materialdirektør.

Da sønnen Ole Christian ble født i 1925 var han fremdeles direktør for Oslo kommunale materialvesen og det var han til han døde så alt for tidlig.

Ole Christian hadde en stor omgangskrets med flere fra det øvre sjiktet i Kristiania eller Oslo som het fra og med 1924. Han var bl.a omgangsvenn med Banksjef Borger With (1872-1930) som var ordfører i Kristiania/Oslo fra 1923-1928. Ole Christian var også 9. grads frimurer i Kristiania.

Ole Christian på jakttur med venner/jaktlaget sitt.

Ole Christian giftet seg sent og som ungkar dro han rett som det var på Frognerseteren med sin dogcart for å imponere jentene. (Dogcart er et lett hestekjøretøy (én hest) med to seter, plassert rygg mot rygg. Kan ha plass for hunder under setene – derav navnet. )

23 desember 1917 giftet Ole Christian seg med Aslaug Olaug Strauman (f. 1893) fra Elverum i Fagerborg kirke. Forlovere var Guldsmed H. Kristiansen bosatt i Sofienberggt 8, 2 etg og Lignings assistent K, N Heggem bosatt Hallingsgt. 1 , 3 etg. (i Krisitiania). Historien er at de møttes på en togreise, men det er ikke bekreftet.

Slekts Lysningsprotokoll nr. 2 for Fagerborg kirke 1910-1918, Forloverprotokoll nr. 2, desember 1917

Fagerborg kirke hvor Aslaug og Ole Christian ble viet. Kilde: Norsk Folkemuseum. Fotograf: Wilse, Anders Beer, Eier: Datering: 1903

Aslaug Olea Strauman som ble Ole Christians sin kone

 

 

 

 

 

 

 

 

22 aug 1925 kom Ole Christians eneste barn til verden. Han ble oppkalt etter sin far og fikk navnet Ole Christian Aspen.

5. mai 1926 døde Ole Christian plutselig av ”Apoplexia Cerebri”, som er hjerneslag eller ”drypp” som vi kaller det.

Gamle Aker kirke hvor Ole Christian ble begravet.

Begravelsen til Materialdirektør Ole Christian Ludvig Simonsen Aspen ble holdt i Gamle Aker kirke 8. mai 1926.

Ole Christian kom fra enkle kår i Nordmøre og han dro sørover for å prøve å ”gjøre lykke” som det het. Og med alt det Ole Christian oppnådde i sitt liv, så kan man vel si at han greide det.

Ole Christian Aspens eneste sønn og eneste gjenlevende fra denne grenen kan du lese om her: De fortjener å minnes de uten etterkommere også

Ukens skatt – et par gamle hullete «labba»

Ukens skatt – igjen fra Rødsandslekten

 

Min oldemor Kaspara Rødsand på besøk hos min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand som jeg husker veldig godt strikket gjennom nesten hele sitt liv. Det sies til og med at hun gikk og strikket på gaten da hun skulle besøke naboer og venner (det samme gjorde hennes mor også), eller hun skulle i butikken å handle. Det er mange som har vært så heldig å få et par tykke sokker, eller “labba” som vi sa, som hun har strikket. Jeg har tatt vare på det siste paret hun strikke til meg – et par godt brukte “labba” strikket av restegarn. Den ene har hull på helen også. Selv om de fremdeles passer så ligger de heller i en minneboks.